Konvensjonen om biologisk mangfold
Konvensjonen om biologisk mangfold (Convention on Biological Diversity, CBD) ble vedtatt på FN-konferansen om miljø og utvikling (Earth Summit) i Rio de Janeiro i juni 1992, og ratifisert av Norge i 1993. Konvensjonen har som mål å bevare jordas biologiske mangfold ved å sikre bærekraftig bruk og rettferdig fordeling av biologiske ressurser.
Nagoya-protokollen
På partsmøtet for konvensjonen i Nagoya den 29. oktober 2010 ble Nagoya-protokollen vedtatt. Norge ratifiserte denne 11. mai 2011.
Nagoya-protokollen omhandler tilgang til genetiske ressurser og rettferdig deling av gevinster knyttet til utnyttelsen av slike ressurser (Access and Benefit Sharing, ABS). Protokollen trådte i kraft 12. oktober 2014, 90 dager etter at det femtiende landet hadde ratifisert avtalen. Per i dag (28. mai 2018) har 105 land ratifisert protokollen.
NHM er medlem i CETAF (Consortium of European Taxonomic Facilities), og følger retningslinjene i CETAFs Code of Conduct & Best Practices on Access and Benefit-sharing.
Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven (Lov om forvaltning av naturens mangfold), som trådte i kraft 1. juli 2009, regulerer utnytting av utenlandsk genetisk materiale i Norge. I §60 står det bl.a.:
«Innførsel for utnytting i Norge av genetisk materiale fra en stat som krever samtykke for uttak eller utførsel, kan bare skje i samsvar med slikt samtykke»
«Hvis nasjonal rett i leverandørlandet krever samtykke til uttak av biologisk materiale, skal det følge med opplysning om slikt samtykke er innhentet»
«Hvis leverandørlandet er et annet land enn opprinnelseslandet for det genetiske materialet, skal også opprinnelseslandet oppgis. Med opprinnelsesland menes det landet der materialet ble hentet ut fra sine naturlige omgivelser. Hvis nasjonal rett i opprinnelseslandet krever samtykke til uttak av genetisk materiale, skal det opplyses om slikt samtykke er innhentet. Er opplysningene etter dette leddet ukjent, skal det opplyses om dette»
For materiale importert 1. juli 2009 eller senere vil det derfor ofte være nødvendig å kontakte opprinnelseslandet for å få klarhet i hvilke lover og regler som eventuelt gjelder, eller gjaldt på eksporttidspunktet
Hvem må være oppmerksom på retningslinjene?
Det er den enkelte forskers eget ansvar å følge ABS og annet relevant regelverk.
Du må være oppmerksom på ABS og Nagoya-protokollen hvis du har planer om å
- samle inn genetisk materiale fra utlandet
- samle inn tilhørende tradisjonell kunnskap fra utlandet
- har utenlandske samarbeidspartnere som ønsker å samle inn genetisk materiale fra Norge
Merk at Nagoya-protokollen også gjelder lån/utlån av genetiske ressurser.
Genetisk materiale blir av CBD definert som "alt materiell av plante-, animalsk, mikrobielt eller annet opphav som inneholder funksjonelt arvemateriale". Genetiske ressurser defineres videre som "genetisk materiale av faktisk eller potensiell verdi".
Start tidsnok
Vi anbefaler også å lese gjennom NHMs Access and Benefit Sharing (ABS) wiki-side (på engelsk) som en del av forberedelsene av innsamlingsarbeidet. Vær oppmerksom på at prosessen med å fremskaffe alle nødvendige tillatelser og annen dokumentasjon kan ta flere måneder, så sørg for å starte tidsnok!