"Metanoppkommer" (methane seeps) representerer en av de mest spennende oppdagelser i havforskningen de siste 20-30 år. I dagens verdenshav er slike oppkommer av naturgass ganske vanlige, og de finnes også på norsk kontinentalsokkel. Metanoppkommer kan være assosiert med hauger og tårn av kalkstein som er felt ut i det spesielle miljøet. De kan også danne grunnlag for egenartede mikrobesamfunn som bruker metanet som energikilde. Slike mikrober kan leve i symbiose med spesialiserte organismer som muslinger og mark. På denne måten kan et helt økosystem bygges opp på grunnlag av metan i stedet for sollys som energikilde. Enkelte metanoppkommer utgjør underlige "undervannsoaser" med et yrende dyreliv.
De senere år er det funnet enkelte fossile metanoppkommer rundt i verden. De framstår gjerne som "klumper" av kalkstein (iblant så store som hus) i svarte skifre rike på organisk materiale. Kalksteinen har spesielle lagdelte mønstre som har sammenheng med mikrobiell aktivitet, og mange andre typiske strukturer. Kalksteinens karbonisotop-signatur er svært ulik den som finnes i vanlige kalksteiner. Og endelig er det fossile metanoppkommet gjerne svært fossilrikt, med store mengder muslinger og andre organismer som levde her. Slike funn er av stor interesse, blant annet fordi de kan fortelle om hvordan disse særegne dyresamfunnene har utviklet seg gjennom geologisk tid.
Metanoppkommene som nylig er oppdaget under NHMs ekspedisjoner til Svalbard utgjør et av de internasjonalt aller mest spennende av disse funnene. De er blant de eldste typiske metanoppkommene (sen jura), godt bevarte og svært fossilrike. De framviser alle de typiske trekkene som er nevnt over. De vanligste fossilene er mange arter av muslinger, men vi finner også mange ammonitter som sannsynligvis bare har landet på oppkommet etter døden. Brachiopoder, sjøliljer, snegler og rørmark er sjeldnere. Vi har funnet fire oppkommer hittil - ett av dem av betydelig størrelse. De opptrer i samme lag som de spektakulære fossilene av marine krypdyr.
Hittil har vi samlet endel fossiler og geokjemiske data, men vi har mange ubesvarte spørsmål. Er det tilfeldig at metanoppkommer og uvanlig oppbevaring av virveldyrfossiler opptrer sammen? Hvis ikke - kan dette være en metode for å finne områder med slik oppbevaring? Hvor kom gassen fra, og hvordan unnslapp den fra undergrunnen (kanskje gjennom en forkastningssone)? Finnes det metanoppkommer av samme alder andre steder på Svalbard? Hvis ikke - hva er spesielt med dette området? Hvordan kan faunaen sammenliknes med faunaer kjent fra andre metanoppkommer av samme alder og nyere, og hva kan det fortelle oss om biogeografi og evolusjon? Er faunaen betydelig forskjellig fra den som vi finner (mye dårligere oppbevart) i den omkringliggende skiferen? Disse metanoppkommene vil kunne gi nok materiale til spennende forskning i mange år framover. Sammen med funnene av marine krypdyr viser de også at det fortsatt kan gjøres store oppdagelser i Svalbards geologi.
Referanser
- Nakrem, H.A., Hammer, Ø. & Hurum, J.H. 2008. Late Jurassic chemosynthetic carbonate mounds of Svalbard (arctic Norway) - preliminary results. International Geological Congress (IGC), August 2008, Oslo.
- Nakrem, H.A., Hammer, Ø. & Hurum, J.H. 2009. Upper Jurassic hydrocarbon seeps ('cold seeps') from Western Spitsbergen, Svalbard. NGF Abstracts and Proceedings of the Geological Society of Norway 1 (2009), p. 83. ISBN: 978-82-92394-48-9
- Hammer, Ø., Nakrem, H.A., Little. C.T.S., Hryniewicz, K., Sandy, M.R., Druckenmiller, P., Knutsen, E.M., Hurum, J.H. & Høyberget, M. 2011. Hydrocarbon seeps from close to the Jurassic–Cretaceous boundary, Svalbard. Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology 306, 15-26.