I perioden 12. juli til 8. september 1971 utførte forskere ved daværende Paleontologisk museum feltarbeide i området langs Hinlopenstredet, Ny Friesland, Spitsbergen - 79°N. Hensikten med feltarbeidet var å samle inn detaljerte prøver fra en uforstyrret kambrisk-ordovicisk profil. Lagrekken ble først påvist og målt opp av en gruppe geologer fra Cambridge i 1965 og 1967. Prøver som ble analysert viste et rikholdig innhold av trilobitter, graptolitter, brachiopoder og andre invertebrater. Trilobittene ble bearbeidet i et PhD-arbeide av Richard A. Fortey, som deltok I 1971-ekspedisjonen.
Fortey og David L. Bruton beskrev i detalj stratigrafien og kartla området. Etter hvert ble også trilobittene og graptolittene beskrevet. Disse fossilgruppene gjorde at lagrekkene på Spitsbergen kunne i detalj korreleres med tilsvarende bergarter på østlige og nordvestlige Grønland, Novaja Zemlja og Pai Khoy (Russland), nordvestlige Skottland og Newfoundland.
De eldste ordoviciske lagene inneholdt også mørke skifre i den ellers karbonatdominerte lagpakken. Slike skifre indikerer dypere avsetninger (økende havnivå) og fossilene i skifrene hadde større likheter med tilsvarende faunaer i Skandinavia. I det siste er det preparert fram usedvanlig godt bevarte radiolarier fra disse lagene. Disse er blant de eldste kjente radiolariene, og de har bidratt til en enda bedre ordovicisk korrelasjon (biostratigrafi).
Utvalgte referanser
- Cooper, R. A. & Fortey, R. A. 1982: The Ordovician graptolites of Spitsbergen . Bulletin of the British Museum (Natural History), Geology, 36, 1-171.
- Fortey, R. A. 1974: The Ordovician trilobites of Spitsbergen I. Olenidae. Norsk Polarinstitutt Skrifter 160, 1-81.
- Fortey, R. A. 1975: The Ordovician trilobites of Spitsbergen II. Asaphidae, Nileidae, Raphiophoridae and Telephinidae of the Valhallfonna Formation. Norsk Polarinstitutt Skrifter 162, 1-125.
- Fortey, R.A. 1980: The Ordovician trilobites of Spitsbergen III. Remaining trilobites of the Valhallfonna Formation. Norsk Polarinstitutt Skrifter 171, 1-163.
- Fortey, R.A. & Bruton, D.L. 1973: Cambrian-Ordovician Rocks Adjacent to Hinlopenstretet, North Ny Friesland, Spitsbergen . Geological Society of America Bulletin 84, 2227-2242.
- Maletz, J. & Bruton, D.L. 2007: Lower Ordovician (Chewtonian to Castlemainian) radiolarians of Spitsbergen . Journal of Systematic Palaeontology 5 (3), 245-288.
Permiske trilobitter fra Akseløya, Svalbard
Gjennom feltarbeide utført på Akseløya av forskere ved Universitetet i Tromsø og NHM ble det samlet inn en rekke prøver fra den permiske Kapp Starostinformasjonen. Mer enn 50 trilobitt-eksemplarer ble samlet inn i to profiler på den nordlige og midtre delen av øya. Materialet inneholdt bl.a. den første forekomsten av slekten Paladin (Neokaskia) - tidligere kun kjent fra Timor og Oman, samt eksemplarer av Ditomopyge sp. Disse ligner på former som tidligere er beskrevet fra nedre perm fra Ellesmere Island, arktisk Canada. Begge disse trilobittene er paleogeografiske indikasjoner på en marin forbindelse mellom Svalbard, arktisk Canada, Alaska og Eurasia gjennom perm, og ikke mot Tethyshavet som var blitt avsnørt fra det nordlige havet gjennom lukkingen av Ural-havet helt i starten av perm.
Referanse
Bruton, D.L. 1999. Permian trilobites from Akseløya, Svalbard. Geologica et Palaeontologica 33, 191-201.